Artikkelside

Bokmålsordboka

kapp 2

substantiv intetkjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
et kapp	kappet	kapp	kappakappene

Opphav

gjennom tysk; fra latin caput ‘hode’

Betydning og bruk

særlig brukt i geografiske navn: nes, odde (

Eksempel

turen til Nordkapp tok en uke;
skuta rundet Kapp det gode håp;
musikk fra Kapp Verde;
seile rundt kappet