Artikkelside

Bokmålsordboka

kapp 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kappkappenkapperkappene

Opphav

av kappe (2

Betydning og bruk

avkappede ender av tømmer eller trelast
Eksempel
  • han fyrte med kapp