Bokmålsordboka
kapell
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et kapell | kapellet | kapellkapeller | kapellakapellene |
Opphav
norrønt kapella, gjennom lavtysk; fra middelalderlatin capella, diminutiv av capa ‘kappe’, opprinnelig om det rommet der Sankt Martins kappe ble oppbevartBetydning og bruk
- mindre kirke;sidebygning i kirke
- som etterledd i ord som
- gravkapell
- lite orkester
- overbygg av bøyler med presenning på lastebil eller tilhenger
Eksempel
- lastebil med kapell