Bokmålsordboka
kantor
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kantor | kantoren | kantorer | kantorene |
Opphav
fra latin , av canere ‘synge’Betydning og bruk
organist og leder for den musikalske virksomheten i en menighet