Bokmålsordboka
kantkonvall
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kantkonvall | kantkonvallen | kantkonvaller | kantkonvallene |
Betydning og bruk
konvall med kantet stengel;
Polygonatum odoratum
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kantkonvall | kantkonvallen | kantkonvaller | kantkonvallene |