Bokmålsordboka
kantilene
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kantilene | kantilenen | kantilener | kantilenene |
Opphav
fra latin , av canere ‘synge’Betydning og bruk
sangbart parti av et musikkstykke;
kort sangstykke