Bokmålsordboka
kantele
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kantele | kantelen | kanteler | kantelene |
Opphav
fra finskBetydning og bruk
strengeinstrument som ligner en siter
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kantele | kantelen | kanteler | kantelene |