Bokmålsordboka
kant 2
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kant | kanten | kanter | kantene |
| intetkjønn | et kant | kantet | kant | kantakantene |
Betydning og bruk
det å kante (1);
enkelt fall eller kast
Eksempel
- rulle kant i kant