Bokmålsordboka
kannibal
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kannibal | kannibalen | kannibaler | kannibalene |
Opphav
av spansk canibales, forvansket form av caribes ‘innfødte på De vestindiske øyer’Betydning og bruk
- dyr som spiser individer av sin egen art
- grusomt, barbarisk menneske