Bokmålsordboka
kannelere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kannelere | kannelerer | kannelerte | har kannelert | kanneler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kannelert + substantiv | kannelert + substantiv | den/det kannelerte + substantiv | kannelerte + substantiv | kannelerende |
Opphav
fra fransk, av latin canna ‘rør’; beslektet med kanalBetydning og bruk
lage kannelyrer