Bokmålsordboka
kanaaneer, kanaanitt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kanaaneer | kanaaneeren | kanaaneere | kanaaneerne |
| en kanaanitt | kanaanitten | kanaanitter | kanaanittene |
Uttale
kana-an-Betydning og bruk
person av semittisk folk fra Kanaan, det bibelske navnet på (kyst)landet vest for Jordan