Bokmålsordboka
kameleon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kameleon | kameleonen | kameleoner | kameleonene |
Opphav
gjennom tysk, fransk og latin; fra gresk khamaileon ‘jordløve’Betydning og bruk
- krypdyr av familien Chamaeleontidae som skifter farge etter omgivelsene
- i overført betydning: person som stadig skifter standpunkt etter forholdene;