Bokmålsordboka
kambium
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kambium | kambiet | kambier | kambiakambiene |
Opphav
fra latin , av cambiare ‘endre’Betydning og bruk
vev mellom bark og ved som gir celledeling;