Bokmålsordboka
kalif
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kalif | kalifen | kalifer | kalifene |
Opphav
gjennom tysk og fransk; fra arabisk khalifa ‘etterfølger’Betydning og bruk
verdslig og religiøst overhode for det muslimske samfunnet i eldre tid (sett på som Muhammeds etterfølger)
Eksempel
- kalifen i Bagdad