Artikkelside

Bokmålsordboka

kalif

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kalifkalifenkaliferkalifene

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra arabisk khalifa ‘etterfølger’

Betydning og bruk

verdslig og religiøst overhode for det muslimske samfunnet i eldre tid (sett på som Muhammeds etterfølger)
Eksempel
  • kalifen i Bagdad