Bokmålsordboka
kala
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kala | kalaen | kalaer | kalaene |
Opphav
av nylatin calla; av gresk kallaia ‘hakelappene på hanen’Betydning og bruk
(stue)plante av slekta Zantedeschia med pilformede blader og ett stort trompetformet blomsterblad