Bokmålsordboka
kakerlakk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kakerlakk | kakerlakken | kakerlakker | kakerlakkene |
Opphav
gjennom nederlandsk og baskisk kakalardo; fra spansk cucaracha, av cuca ‘mark, kornorm’Betydning og bruk
flattrykt, oftest brunt, altetende insekt med bitemunn, av ordenen Blattaria