Bokmålsordboka
kaiman
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kaiman | kaimanen | kaimaner | kaimanene |
Opphav
gjennom spansk caiman fra kalin’a, et språk brukt hovedsakelig langs nordkysten av Sør-AmerikaBetydning og bruk
fellesbetegnelse for alligatorer med panser av beinplater også på buksiden