Bokmålsordboka
jypling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en jypling | jyplingen | jyplinger | jyplingene |
Opphav
beslektet med jopp ‘liten narr, guttunge’Betydning og bruk
ung, uerfaren fyr som ypper seg;