Bokmålsordboka
junta
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en junta | juntaen | juntaer | juntaene |
Opphav
fra spansk; av latin jungere ‘forene’Betydning og bruk
- gruppering (av offiserer) som har tatt makten ved et statskupp
Eksempel
- en junta av offiserer og fascister har gjort statskupp
- gruppe eller klikk (av mektige personer)
Eksempel
- en junta av mennesker fra olje- og gasselskapene