Bokmålsordboka
jibbe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å jibbe | jibber | jibba | har jibba | jibb! |
| jibbet | har jibbet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| jibba + substantiv | jibba + substantiv | den/det jibba + substantiv | jibba + substantiv | jibbende |
| jibbet + substantiv | jibbet + substantiv | den/det jibbede + substantiv | jibbede + substantiv | |
| den/det jibbete + substantiv | jibbete + substantiv | |||
Opphav
fra engelsk jib; eller nederlandsk gijpenBetydning og bruk
- la et seil svinge over fra den ene siden til den andre (når vind- eller kursforandring gjør det nødvendig)
Eksempel
- jibbe seilet
- stå på ski og utføre akrobatikk over overflater som ikke er snø;jamfør jibbing