Bokmålsordboka
jevning 1, jamning 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en jamning | jamningen | jamninger | jamningene |
en jevning | jevningen | jevninger | jevningene | |
hunkjønn | ei/en jamning | jamninga | jamninger | jamningene |
ei/en jevning | jevninga | jevninger | jevningene |
Betydning og bruk
- det å jevne
Eksempel
- jevning av hakkete kanter
- røre (av væske og mel, smør eller lignende) til å jevne (2) saus, suppe eller lignende med
Eksempel
- lag en jevning av hvetemel og kaldt vann