Bokmålsordboka
jaske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å jaske | jasker | jaska | har jaska | jask! |
| jasket | har jasket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| jaska + substantiv | jaska + substantiv | den/det jaska + substantiv | jaska + substantiv | jaskende |
| jasket + substantiv | jasket + substantiv | den/det jaskede + substantiv | jaskede + substantiv | |
| den/det jaskete + substantiv | jaskete + substantiv | |||
Opphav
jamfør dansk jaskeBetydning og bruk
arbeide slurvet
Eksempel
- jaske fra seg noe;
- jaske av noe i en fart