Bokmålsordboka
arrighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en arrighet | arrigheten | arrigheter | arrighetene |
hunkjønn | ei/en arrighet | arrigheta |
Betydning og bruk
det å være arrig