Bokmålsordboka
jan
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en jan | janen | janer | janene |
Opphav
fra lavtysk; eller nederlandsk , av mannsnavnet JanBetydning og bruk
i forskjellige kortspill: tapende spiller som ikke når et visst antall poeng
Eksempel
- bli jan