Bokmålsordboka
jamme 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å jamme | jammer | jamma | har jamma | jam! |
| jammet | har jammet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| jamma + substantiv | jamma + substantiv | den/det jamma + substantiv | jamma + substantiv | jammende |
| jammet + substantiv | jammet + substantiv | den/det jammede + substantiv | jammede + substantiv | |
| den/det jammete + substantiv | jammete + substantiv | |||
Betydning og bruk
spille improvisert musikk sammen, særlig jazz;
delta i en jamsession