Bokmålsordboka
jakuter
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en jakuter | jakuteren | jakutere | jakuterne |
Opphav
etter stedsnavnet Jakutia, alternativt navn på republikken Sakha i Øst-SibirBetydning og bruk
person som hører til en folkegruppe i den russiske republikken Sakha i Øst-Sibir