Bokmålsordboka
jakke
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en jakke | jakken | jakker | jakkene |
| hunkjønn | ei/en jakke | jakka | ||
Opphav
jamfør mellomnorsk jakka, gjennom lavtysk; fra fransk jaque ‘kort trøye til å trekke over et panser’Betydning og bruk
langermet klesplagg til overkroppen, med lukking foran, til å ha utenpå skjorte, bluse eller genser
Eksempel
- gå i bukse og jakke;
- en strikket jakke
- som etterledd i ord som
- boblejakke
- dressjakke
- lærjakke
- vindjakke
Faste uttrykk
- kaste jakka
- ta av seg jakka
- forberede seg på å ta et krafttak