Bokmålsordboka
ivrig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ivrig | ivrig | ivrige | ivrige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| ivrigere | ivrigst | ivrigste |
Betydning og bruk
fylt eller preget av iver
Eksempel
- være ivrig i tjenesten;
- hun var en ivrig turgåer;
- han var så ivrig at han snublet i ordene