Bokmålsordboka
iterativ 3
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| iterativ | iterativt | iterative | iterative |
Opphav
av senlatin iterativus, av latin iteratus; jamfør iterasjonBetydning og bruk
om verbalform (særlig i slaviske språk): som uttrykker at en handling stadig blir gjentatt
Eksempel
- iterative verb som ‘bevre’ og ‘klapre’