Bokmålsordboka
istermage, istermave
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en istermage | istermagen | istermager | istermagene |
| en istermave | istermaven | istermaver | istermavene |
Betydning og bruk
nedsettende: svært tykk mann;