Bokmålsordboka
issebein, isseben
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et issebein | issebeinet | issebein | issebeinaissebeinene |
| et isseben | issebenet | isseben | issebenaissebenene |
Betydning og bruk
hvert av de to beina som danner midtdelen av hodeskallen