Bokmålsordboka
irregularitet
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en irregularitet | irregulariteten | irregulariteter | irregularitetene |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en irregularitet | irregulariteten | irregulariteter | irregularitetene |