Bokmålsordboka
irredenta
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et irredenta | irredentaet | irredentaer | irredentaene |
Opphav
fra italiensk ‘ubefridd’, kortform av Italia irredentaBetydning og bruk
folkegruppe under fremmed styre som arbeider for å kunne slutte seg til den staten de etnisk og språklig hører til