Bokmålsordboka
inuitt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en inuitt | inuitten | inuitter | inuittene |
Opphav
fra eskimoisk-aleutiske språk, inkludert grønlandsk ‘mennesker’Betydning og bruk
fellesbetegnelse for flere folkegrupper (som snakker inuittiske språk og) som bor i de arktiske strøkene i Nord-Amerika, på Grønland og i Sibir