Bokmålsordboka
intervall
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et intervall | intervallet | intervallintervaller | intervallaintervallene |
Opphav
fra latin , av inter- og vallum ‘voll’; jamfør inter-Betydning og bruk
Eksempel
- riene kom med korte intervaller
- avgrenset del eller område
Eksempel
- måle energifordelingen i intervallet 40–4000 V
- høydeforskjell mellom to toner
Eksempel
- intervallet mellom e og f er en halv tone