Bokmålsordboka
intellekt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et intellekt | intellektet | intellektintellekter | intellektaintellektene |
Opphav
fra latin intellectus, av intelligere ‘forstå’Betydning og bruk
forstand og fornuft
Eksempel
- et lysende intellekt;
- artiklene hennes er preget av et skarpt resonnerende intellekt