Bokmålsordboka
insulær
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| insulær | insulært | insulære | insulære |
Opphav
gjennom fransk insulaire; av latin insularis, av insula ‘øy’Betydning og bruk
som hører til eller er særmerkt for øyer eller øyboere
Eksempel
- insulær skrift