Bokmålsordboka
insistere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å insistere | insisterer | insisterte | har insistert | insister! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| insistert + substantiv | insistert + substantiv | den/det insisterte + substantiv | insisterte + substantiv | insisterende |
Opphav
fra latin , av in- og sistere ‘bli stående’Betydning og bruk
holde fast ved;
stå fast på;
ikke gi seg
Eksempel
- han insisterte på å kjøre oss hjem;
- siden du insisterer, skal jeg gi meg