Bokmålsordboka
inntreffe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å inntreffe | inntreffer | inntraff | har inntruffet | inntreff! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| inntruffen + substantivinntruffet + substantiv | inntruffet + substantiv | den/det inntrufne + substantiv | inntrufne + substantiv | inntreffende |
Opphav
etter tysk eintreffenBetydning og bruk
hende (plutselig), finne sted, oppstå
Eksempel
- da ulykken inntraff, ble det vill panikk
- brukt som adjektiv:
- inntrufne omstendigheter hindret henne i å delta