Bokmålsordboka
innskjerpe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innskjerpe | innskjerper | innskjerpa | har innskjerpa | innskjerp! |
| innskjerpet | har innskjerpet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| innskjerpa + substantiv | innskjerpa + substantiv | den/det innskjerpa + substantiv | innskjerpa + substantiv | innskjerpende |
| innskjerpet + substantiv | innskjerpet + substantiv | den/det innskjerpede + substantiv | innskjerpede + substantiv | |
| den/det innskjerpete + substantiv | innskjerpete + substantiv | |||
Opphav
etter tysk einschärfenBetydning og bruk
innprente nøye;
legge alvorlig på sinne
Eksempel
- ledelsen måtte innskjerpe instruksen overfor de ansatte