Bokmålsordboka
innskjerpe
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å innskjerpe | innskjerper | innskjerpa | har innskjerpa | innskjerp! |
innskjerpet | har innskjerpet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
innskjerpa + substantiv | innskjerpa + substantiv | den/det innskjerpa + substantiv | innskjerpa + substantiv | innskjerpende |
innskjerpet + substantiv | innskjerpet + substantiv | den/det innskjerpede + substantiv | innskjerpede + substantiv | |
den/det innskjerpete + substantiv | innskjerpete + substantiv |
Opphav
etter tysk einschärfenBetydning og bruk
innprente nøye;
legge alvorlig på sinne
Eksempel
- ledelsen måtte innskjerpe instruksen overfor de ansatte