Bokmålsordboka
innkorte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innkorte | innkorter | innkorta | har innkorta | innkort! |
| innkortet | har innkortet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| innkorta + substantiv | innkorta + substantiv | den/det innkorta + substantiv | innkorta + substantiv | innkortende |
| innkortet + substantiv | innkortet + substantiv | den/det innkortede + substantiv | innkortede + substantiv | |
| den/det innkortete + substantiv | innkortete + substantiv | |||
Betydning og bruk
gjøre kortere, korte inn
Eksempel
- med de nye togsettene kan vi innkorte kjøretiden betraktelig
- brukt som adjektiv
- innkortet åpningstid