Bokmålsordboka
inngravere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å inngravere | inngraverer | inngraverte | har inngravert | inngraver! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| inngravert + substantiv | inngravert + substantiv | den/det inngraverte + substantiv | inngraverte + substantiv | inngraverende |
Betydning og bruk
risse inn;
Eksempel
- inngravere initialene sine
- brukt som adjektiv
- en ring med inngraverte initialer