Bokmålsordboka
innforlive
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innforlive | innforliver | innforliva | har innforliva | innforliv! |
| innforlivet | har innforlivet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| innforliva + substantiv | innforliva + substantiv | den/det innforliva + substantiv | innforliva + substantiv | innforlivende |
| innforlivet + substantiv | innforlivet + substantiv | den/det innforlivede + substantiv | innforlivede + substantiv | |
| den/det innforlivete + substantiv | innforlivete + substantiv | |||
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- gjøre til levende del av;gå helt opp i
Eksempel
- hun var helt innforlivet i Bachs musikalske verden
- bli fortrolig med;ha god kjennskap til
Eksempel
- innforlive seg i oldtidshistorien;
- være innforlivet med diskusjonene om miljøsaken