Bokmålsordboka
innfelling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en innfelling | innfellingen | innfellinger | innfellingene |
| hunkjønn | ei/en innfelling | innfellinga | ||
Betydning og bruk
- det å felle (3, 8) inn eller bli innfelt
- innfelt stykke
Eksempel
- en kjole med innfellinger