Bokmålsordboka
innebære
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å innebære | innebærer | innebar | har innebåret | innebær! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
innebåren + substantivinnebåret + substantiv | innebåret + substantiv | den/det innebårne + substantiv | innebårne + substantiv | innebærende |
Opphav
av svensk innebäraBetydning og bruk
ha som følge, bety
Eksempel
- hva vil de nye reglene innebære for vanlige lønnsmottakere?