Bokmålsordboka
arde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å arde | arder | arda | har arda | ard! |
| ardet | har ardet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| arda + substantiv | arda + substantiv | den/det arda + substantiv | arda + substantiv | ardende |
| ardet + substantiv | ardet + substantiv | den/det ardede + substantiv | ardede + substantiv | |
| den/det ardete + substantiv | ardete + substantiv | |||
Opphav
jamfør norrønt erja ‘pløye’; av ardBetydning og bruk
pløye, hyppe med ard
Eksempel
- arde potetåkeren