Bokmålsordboka
inert
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| inert | inert | inerte | inerte |
Opphav
av latin iners ‘treg, uvirksom’Betydning og bruk
om kjemisk stoff: som ikke har evne til å danne forbindelse (3)
Eksempel
- gassen er inert