Bokmålsordboka
indolent
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| indolent | indolent | indolente | indolente |
Opphav
av senlatin indolens ‘følelsesløs’Betydning og bruk
Eksempel
- han satt døsig og indolent i sofaen;
- under den indolente overflaten lå ambisjonene