Bokmålsordboka
individualisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å individualisere | individualiserer | individualiserte | har individualisert | individualiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| individualisert + substantiv | individualisert + substantiv | den/det individualiserte + substantiv | individualiserte + substantiv | individualiserende |
Opphav
fra fransk eller tysk; jamfør individBetydning og bruk
- framheve et individs særpreg
Eksempel
- personene i stykket blir ikke individualisert, de er bare typer
- tilpasse til det enkelte individ
Eksempel
- vi individualiserer treningen til den enkelte
- brukt som adjektiv:
- legge vekt på individualisert undervisning