Bokmålsordboka
inaugurere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å inaugurere | inaugurerer | inaugurerte | har inaugurert | inaugurer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| inaugurert + substantiv | inaugurert + substantiv | den/det inaugurerte + substantiv | inaugurerte + substantiv | inaugurerende |
Opphav
av latin inaugurare ‘ta varsel av fugler, innvie (ved å ta fuglevarsel)'Betydning og bruk
innvie eller innsette noen høytidelig
Eksempel
- den nye presidenten ble inaugurert